KLADD!
(hentet fra http://www.kystfort.com/)
Det var også ammo-lager ett stykke (nord-øst?) fra kanon. Bildet som viser «åpen dør» er trapp nedover som tilslutt ender i kasematt for kanon? Er det slik at kasematten er borte?
Var også to «hull» i bakken for 20mm reihnmetall luftvern. Husker vi snekra overbygg til disse stillingene, som stadig ble fylt med snø. Deretter kamo-malt.
Bilde «v4.jpg» viser etter min husk stedet for laser avstandsmåler.
Rundt «hoved-bunker» var det også et «kringvern» med nærforsvarsstillinger «hull i bakken med luke» knyttet sammen med overdekkede løpegraver, borte?
Også en liten brakke, like sør for hovebunker, +befalsmesse (Rød-brun?) like ved brakke. 10-20 m vest for befalsmessa lå bygn. med kjøkken/spiserom/TV-oppholdsrom osv for mannskap.
Husker gutta tok taushetsplikten alvorlig, selv presten som kom fra Tromsø et par ganger, ble sett på som en potensiell sikkerhetsrisiko.
Også noen bygninger nede ved veien der porten var. -Undervisningsrom, lagerbygn og en liten garasjebygning for oppbevaring av drivstoff.
Mener også at det lå en liten lagerbygning med ulikt utstyr for fjellboring, vannrensing, sanator? osv.
Det var også noe små bygg nede ved sjøen, like over flomålet.
Hva med peilestasjonen som ligger et par hundre meter nord for «hoved-bunker»?
Det var ikke bare hyggelig å se bildene forresten, også litt trist å se «forråtnelsen» av anlegget. Selv om tiden sikkert hadde løpt fra fortet.
Husker en gang «fallskjemjegere» skulle komme og ta oss på en øvelse. Vi hadde stått med vidåpne øyne og ører hele natta, og hverken sett eller hørt noe. Da det var min tur til å stå vakt, sola var kommet over fjellet, bak ryggen min, foran meg ser jeg 6-8 stykker komme vassende i snøen mot fortet, en fin klynge med hvite forsvinningsdrakter. De kavet seg framover mellom de to trærne der jeg kvelden før hadde plassert snublebluss. Så får de seg et bånd med rødfis før krigen stort sett var over.
De hadde gått feil i mørket og ikke funnet målet, men man avslutter ikke, selv om det blir dagslys og man går i snø opp til magen!
– –
Du glemte minestasjonen i listen din? De hadde en skarp sprenging der oppe en gang på slutten av 80-tallet (husker ikke nøyaktig når, men Torolf Rein var tilstede – mener han da var ØKN, så da må det ha vært en gang mellom 1987 og 1989).
– –
Det er vel ikke akkurat glemt, men: Bildet v2.jpg «Hovedbunker» inneholdt minekontrollrom, sambandsrom, forlegning, tett toalett, og et slags kjøkken. I tillegg var det generator, eksos-rør vises på bildet. + en «utkikk» på taket.
Det hendte at det var besøk på fortet. Ved omvisning det ble klistret en passelig bit tape over navneskilet på døren til MKR, hvis besøket ikke var klarert godt nok.
– –
Det har vert kraftig «opprydding» der. Kanonen og kasematen er helt borte, sammen med de fleste andre instalasjonene :lei: Tyskerne hadde fort/minestasjon her under krigen, men de hadde kanonene plasert lengre opp og frem, i forhold til den Norske. Har hørt at en hurtigrute fikk motorfeil og måtte ankre opp foran fortet. Når ankret ble hevet fulgte det en mine med opp.
– –
Så hva slags skyts var her ute? Var det bare ett stk kanon? regner med at skytset her var ment for bestrykning av minefeltet.
Så er det noen som vet hva som sto her? gjerne både i tysk og norsk tjeneste? Noen som har bilder av kanonen(e) før det ble fjernet?
– –
Jeg har ingen anelse om hva tyskerne hadde her under krigen. Kun fått noen små drypp av info av den eldre garden som bor der.
I Norsk tjeneste var det en Twin 6pdr ? først, senere byttet ut med en 105mm.
http://www.folkebladet.no/nyheter/article173759.ece
– –
Kanonen for bestrykning var en ex-tysk 105mm. (i 87/88). Felt-ryktet på fortet var at panserstål-platene i taket på kasematen stammet fra Tirpitz. Hørtes ikke helt urimelig ut, fra tegn på at projektiler hadde satt sine spor på platene.
– –
Mens jeg var stasjonert på RØF tok noen av oss i stabstroppen en uanmeldt høflighetsvisitt på SST GIbostad (eller GIB som det het i dagligtale). Det gikk ferge mellom Gibostad og Bjorelvnes, og mannskapene fra RØF benyttet ofte skytebanen på Gibostad til trening med håndvåpen. Vi ble godt mottatt på GIB, bortsett fra at en ganske sur kvartermester skjelte og smellte litt over brudd på rutinen. Men vi fikk da kaffe.
– –
Har forresten to gamle «bunkers-telefoner», ex-tyske fra GIF. Det var installert nytt anlegg ikke så lenge før jeg var der.
Mener det var fortssjefen som sa: «Det er jo bare søppel», da jeg spurte om jeg kunne få dem. De lå ute blant noe rusk og rask. Fulgte ikke med rør, men de er noen solide klumper, sikkert 15 kg hver.
– –
1) i tiden ca 1956 – ca 1982 var fortet utstyrt
med en stk twin 6 x pounder kanon . Den ble
sent tilbake til Canada ca 1984 . Kanonen er
fremdels utstilt på Fort Rodd Hill , Belmont
battery . Link :
http://bcoy1cpb.pacdat.net/BSA_Colins_w … 99_May.jpg
2) 1 x 10,5 cm SKC/32 ble montert i 1982 , var antakelig
i bruk til nedleggelsen .
– –
Bildene v1 og v3 er samme bunker . innenfor den døra som står åpen er det en korridor som går til utkikks bunkeren (v1). Rett nedi skråninga for denne var det en betongplate ca 3×7 meter . ingen tegn til boltsirkel(v7)
Bildene v2 og v4 er samme bunker
Var noen betongplater nede i fjæra men jeg gadd ikke gå ned dit.
Var også en nærforsvars stilling nede i bakken nedenfor «stor» bunkeren(v8)
– –
FYI: Den olivengrønne innretningen som ligger henslengt på bilde v6, er et stativ for M76 lyskaster (den «mobile» varianten).
– –
Spørsmål : Viser bildene v5 og v6 peilestasjonen? Får de ikke til å stemme med «Fortssjefens optiske»
Merker på hukommelsen at det er noen år siden jeg var der oppe.
– –
v1 v3 v5 v6 er samme bunker
– –
Er bildene v1 v3 v5 v6 fra samme bunker snakker vi om «Peilestasjonen», hadde samband (radio/linje) med «Hovedbunker»
Hadde kikkert med «sveiv og telleapparat» for å kunne krysspeile fartøyer.
– –
Hand skrev:
«Peilestasjonen»
PEST
Hand skrev:
«Hovedbunker»
LEST (ledestasjon)
Fartøy ble plottet på plottebordet m/mineposisjonene: Et «halvmåneformet» bord med peilelinjaler for hver av stasjonene. Slik kunne riktig mine/ fyrtidspunkt velges.
– –
Helt riktig Natter.
Jeg stod ved plottebordet i LEST. I PEST stod en haugesunder og ropte tallrekker og jeg forsøkte etter beste evne å få «linjalen» på bordet til å komme der den skulle. Samtidig ble det peilet fra det ene periskopet i LEST.
NK var klar med tusjen og markerte der linjalene krysset, for å synligjøre fartøyets kurs.
Det hendte at mannskap dunket til linjalene under øvelse slik at rakleverket kom helt ut av posisjon. Da var det til å skru og mekke for å få tingene på plass igjen. Husker sjefen var nervøs når vi skrudde, tingene var laget av messing, og skruene hadde tommegjenger (Ikke S-lag vare), ingenting skulle skades!
– –
https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/FREP40008688/11-03-1988#t=5m34s
Mye rart man kommer over på NRK Nett-TV. Her er et skjermdump fra et Norge Rundt innslag fra 1988. Avdelingsmerke for Gibostad.
– –
N 7721294 Ø 856426 Har vert i norsk tjeneste Hele tiden fra 45 til 90 tallet, så jeg vet ikke hvor mye x tysk som er igjen.
– –
På Bøvær finnes stillinger, ko og fjelltunell. Bare å sette foten ut av bilen og rett ned i kanonstillingen. 🙂 Har tenkt meg en tur dit selv i sommer. Skorliodden tror jeg er jevnet med jorden, og Varden er privat med hytte oppå ko. Når du er på Bøvær/Berg vil jeg også anbefale Flatnes på andre siden av fjorden. En times gange fra strømsnes. Det er planlagt vinnmøllepark i området, så mye av anlegget står i fare for å forsvinne. Dette fortet ble sammen med Bøvær nedlagt av tyskerne før krigen var over. Om du passerer Gibostad kan du jo ta turen innom fortet dær. Ko står igjen, men kanonen som ble satt opp der etter krigen er borte sammen med kasematen den stod i.
– –
Har sökt info om en anläggning i Troms fylke som enligt uppgift ska heta Malangen och ha 120 mm kanoner.
Kan någon peka på forumpost som handlar om denna anläggning?
Hei, er det snakk om 12/70 / 120mm Bofors tårnautomatkanon?
KA planla et fort med disse kanonene på Brensholmen, men det ble aldri bygd. I etterkrigstiden så har KA hatt følgende fort i Malangen:
Rødbergodden 3x 12,7cm SK C/34 (bygd i 1953, siste kanon ettermontert i 1967)
Skorliodden 2x 12,7 cm SK C/34 (bygd i 1953).
Gibostad Minefelt (1x 10,5 cm SK C/32)
Malangen torpedobatteri (ferdig 2001).
– –
På Gibostad var det etter min husk 2 stk. 20 mm Reihnmetall. (Fikk med tomhylser hjem, som souvenir.)
– –
On request så har jeg opprettet en kategori for de som har interesse for Kystartilleriet etter 1945. Selv tjenestegjorde jeg i hæren så jeg har lite å tilby denne kategorien, men håper selvsagt at man finner noe å skrive (sikkert veldig mye hvis man tenker etter). Vær litt forsiktig med å legge ut bilder som viser lokalisasjon av de enkelte installasjoner, men utrangert utstyr, rom etc er vel greit. (da vi tok bilde av Kråkvåg Kystfort ble vi fortalt at vi kunne ta bilde av alt, men ikke hvor kanonene ble igjenkjent i terrenget rundt. Bilder av kanoner mot blå himmel var ok).
Fra Wikepedia så finner jeg disse tidligere kystfortene.
Tidligere kystartillerifort
Porshamn
Akershus
Oscarsborg
Hordaland
Buarøy, Fjell, Herdla, Korsnes, Neset, Skjellanger, Tittelsnes
Møre og Romsdal
Julneset,
Nord-Trøndelag
Vaterholmen,
Rogaland
Fjøløy, Tau,
Sogn- og Fjordane
Nesje
Sør-Trøndelag
Austrått, Brettingen, Hambåra, Hysnes, Krågvåg, Tarva
Telemark
Tangen
Troms
Breiviknes, Gibostad, Grøtavær, Grøtsund, Meløyvær, Nes (Løddingen), Rødbergodden, Skorliodden, Skrolsvik, Stangnes, Tjeldøy, Trondenes (Kråkenes), Årøybukt
Vest-Agder
Beltevika, Korshamn, Krossodden, Laksevika, Møvik, Nordberg, Odderøya, Randøya,
Vestfold
Bolærne, Folehavna, Oddane,
Østfold
Kjøkøy, Rauøy, Torgauten
http://no.wikipedia.org/wiki/Kystartilleriet
– –
Tromsø Syd hadde fire 10,5 cm SKL/45 i MPLC/06, det vil si eldre kanoner med ledeskrue på kilemekanismen. Disse stod helt til batteriet ble nedlagt.
Grøtsund hadde tre engelske 9,4 cm luftvernkanoner (gitt til den norske regjeringen av engelskmennene da de trakk seg ut i 1940). Dette batteriet stod til vinteren 44/45 da det ble montert fire 10,5 cm SKC/32U i UbtLC/36 (nyproduserte ubåtskanoner). Det var disse (minus en) som ble gravd ned på Tomasjord etter at det ble montert 10,5 cm SKC/32 luftvernkanoner (mottatt fra Danmark 1962) på Grøtsund. Det ene 10,5 cm SKC/32 som nå står på museet på Tromsø Syd mener jeg ble montert som bestrykningsskyts på Gibostad på 1980-tallet.
– –
OPPDATERT 2012-11-04
Har funnet mer info om utformingen av en del avdelingsmerker, og benytter anledningen til å oppdatere et par av de tidligere postene i denne tråden, herunder splitte posten øverst på siden.
Her er en noenlunde komplett beskrivelse av avdelingsmerkene:
Antall fort i krigsoppsetningen, har variert med årene. På 80-tallet var vel antallet ca 35. Jeg vil tro at de fleste av disse fortene har hatt egne avdelingsmerker, men rent konkret kjenner jeg bare til følgende (* indikerer at bilde/ tegning er postet tidligere i tråden):
* Bolærne fort/øvingsfort («Rødt tårn i gull»)
* Breiviknes fort («Gull pil og bue mot gull vikingskip i rødt»)
Brettingen fort («Rødt tårn i sølv»)
Gibostad fort («Gull tårn i grønt»)
– –
Kadettfenrik H. Øberg skrev i 1955 sin hovedoppgave om alle de tyske batteriene. I sin omtale av batteri Tromsø Syd(MKB 1/512) benevner han det som Kålsletten beliggende på Kaldslett. Batteriet hadde 3 stk 10.5cm SKL/45
C/06. Disse 3 kanonene sto til rundt 1960 da batteriet ble nedlagt. Har ikke funnet ut hva som skjedde med kanonene – sannsynlig destruert. Har nettopp funnet et bilde med delvis synlig kanon(scanner ikke helt operativ!), så fremsyning må vente.
I 1993 ble et stk 10.5cm SKL/32 overført fra nedlagte Gibostad Fort til utstillingsobjekt på Tromsø Forsvarsmuseum. Deler fra flere kanoner ble rundt 2000 satt sammen til et stk 10.5cm SKL/32.
I Øbergs skrivelser går det videre frem at batteriet hadde OP på Tisnes(Kvaløya) og et infanteristøttepunkt m/kanon(er) på Hella. Dette har vi ikke noe skriftelig om størrelsen på.
– –
https://www.folkebladet.no/nyheter/article44357.ece
– –
På 1950 tallet ble det anlagt et kystfort med ett minesperreanlegg i Gisundet. Fortet ble nedlagt i 1992.