Når en drar fra Finnsnes og nordover kommer en til der Gisundet åpner seg lunt og stilt som en innsjø med brede Senja-bygder i vest, med velbygde gårder og lave innlandsfjell i øst. Bare nu og da dukker høye topper fram, langt inne og langt ute. Men her i sundene er rommelig og åpent, godt og trivelig for folk å bo. Idet vi nærmer oss Lenvik kirke på fastlandet, skyter Senja et flatt og fruktbart nes ut i sundet, og som vi svinger om pynten, ligger det gamle handelsstedet Gibostad og speiler seg i bukta.

Gibostad tilhørte omkring år 1700 bispegodset, senere Trondenes kirke og prest, og skyldte 1 1/2 våg. I 1702 bodde foged og kgl. kommisarius Frederich Adrian Bremer på gården; han hadde da en sønn og 4 drenger. Av disse drengene var den ene født i Skåne, den andre på Kongsberg, den tredje i Bergen. Omkring 1710 var stedet overtatt av Olle Bye, som visstnok var tiendekrever, og omkring 1720 satt hans enke med gården. Tiendekrevingen var da overtatt av Johan Brochs som bodde på Møkkelbostad i Dyrøy og drev jektebruk. Han bygslet i 1725 Gibostad og bosatte seg der som bergensborger, men drev handel og jektebruk både i Dyrøy og på Gibostad. (Om ham og hans slekt, se Tussøy.)

Kort etter flyttet Johan Brochs til Straumsfjord i Skjervøy, og stedet lå omkring 1730 øde, inntil den nye sorenskriveren Jørgen Kiergaard bosatte seg der før 1740. Hans enke satt med gården i 1760-årene, og senere sønnen Andreas Kiergaard, som var lensmann for Gisund og Hillesøy.

Imidlertid hadde Gibostad kanskje fra før 1700 vært kremmerleie i sommertiden. Vi vet iallfall at Hans Hagerup, født i Trondheim, tok borgerskap på leiet Gibostad i 1708. Han nevnes ikke i 1720, så kremmerleiet var vel da nedlagt.

Etter Johan Brochs kom ingen handelsmann på stedet før Simon Kildal Leth, en prestesønn fra Kvefjord, fikk gjestgiveri der ved bevilling av 28. februar 1778. Men det gikk visstnok mindre bra for ham. I 1784 oppsa han gjestgiveriet og bosatte seg som bonde på Bundjord. Fra omkring 1788 drev Jacob Bastian Friis en tid gjestgiveri på Gibostad, men sluttet i begynnelsen av 90-årene og bodde siden i fattigdom på Tussøy. I hans sted kom Gabriel Zakariassen, som før hadde vært bonde på Bundjord, og nu fikk gjestgiverbevilling på Gibostad 31. desember 1794. Han var ugift i 1801, men hadde Else Marie Brox, datter av Johan Brochs, til å stelle huset. Det er altså mange tråder som forbinder Gibostad og Tussøy i denne tiden. Gabriel Zakariassen fikk også 10. november 1798 gjestgiverbevilling på Hekkingen, og det siste stedet hadde størst avgift.

Etter ham gikk stedet over til Carl Møller, vel den samme som en tid hadde bestyrt handelen på Kløven. Han fikk bevilling på Gibostad 28. februar 1807, og fra hans tid av har Møller-familien bodd på stedet. Avgiften var nu steget til 15 rdl., et bevis for at handelen nu var blitt meget større enn før. Tidligere hadde stedene ute mot havet hatt størst trafikk; nu ble etter hvert innlandet, fjordene og sundene bedre befolket og trafikert. Ved kgl. skjøte av 17. februar 1832 kjøpte Møller en del av det gamle kirkegodset av staten, og da dampskipsfarten begynte i 1838, ble Gibostad anløpssted for «Prins Gustav>>, et forhold som har vært avgjørende for stedets senere utvikling. Samme år delte Møller eiendommen mellom sine to sønner Bendix og Christian Fredrik Møller, og etterkommere av Bendix sitter den dag i dag på noen av brukene.

Det ser ut som Carl Møller har hatt tap under krigsårene og omkring 1814 oppsagt gjestgiveriet. En ny mann ved navn Wigeboe fikk bevilling på stedet 24. oktober 1815; men da så han sluttet, fikk Carl Møller igjen gjestgiveriet, etter bevilling av 1. juli 1823. Han var også en tid lensmann i tinglaget.

Samme år som Møller kjøpte storparten av Gibostad, kom Lorentz Øvre, tidligere gjestgiver på Kløven, og kjøpte sjøgrunn med byggetomt ved bukta. Han fikk gjestgiverbevilling 21. september 1832, formentlig da Møller sluttet med sin handel. Hans ettermann på stedet var en Kjeldal, som handlet til 1885, da stedet ble overtatt av Trondenes Sparebank. Så drev Giæver denne handelen til 1890, og senere er den gått over til en rekke firmaer som har avløst hverandre.

Ved delingen i 1832 beholdt C. F. Møller det gamle hovedbruker. Han overdrog det i 1873 til svigersønnen Daniel Sørensen, som også drev handel og fiskekjøp. Etter hans død drev enken bruket til 1910, da hun overdrog det til Harald Berg, gift med hennes datter Lulla. Han solgte i 1913 storparten av eiendommen til Tromsø Arnts Landbruksskole, men beholdt Gibostadneset hvor han bygde kai og kull-lager. I 1915 flyttet han til Tromsø, og anlegget er senere gått over til Troms felleskjøp, som fremdeles driver det. Der har også vært andre handlende på stedet i senere tid, f. eks. C. J. Møller i slutten av forrige århundre, og E.A. Normann som sluttet i 1922. Gibostad har en sentral beliggenhet for moderne trafikk, og som hurtigruteanløp er det blitt knutepunkt for distriktet. Av den gamle bebyggelsen skal ennu gjestgivergården fra Øvres tid stå i noe forandret skikkelse.

Kilder:

• Teksten over er hentet fra WikiStrinda.no WikiStrinda Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.
• N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
• Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
• Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.